De to utdragene som er sammenliknet
er hentet fra Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen. Den ene teksten er
skrevet i 1917 og den andre teksten er skrevet i 1938.

 

Disse to tekstene er altså lik i
form av innhold, men det er språket som skiller seg mest ut som følge av
rettskrivningsreformen. Ordvalget er ganske likt. En rekke ord har endret
skrivemåte, men det ligner fortsatt på det opprinnelige ordet og det har samme
betydning. Herlig og deilig er et eksempel på endring i ordvalg. Når det
handler om ortografi ser man at ham er byttet med han, seil og segl og selv med
sjøl.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

 

Vi ser en forskjell på
bøyningsformer i de to tekstutdragene. A-endingen på verb og substantiv er en
av de største endringene som skiller seg mest ut i den nyeste teksten. Her ser man
at mor er blitt til mora, slektet til slekta og stund til stunda.

 

Det man også ser er at
setningsbygningen er forholdsvis endret. Man ser at “sette årer og seil inn” er
endret til “sette inn årer og segl”. I overskriften omgjøres “hans diktning”
med “diktningen hans”. Vi kan si at rettskrivingen flytter seg fra et dansk
språk til et språk som innehaver flere former av dialekt.

 

Bokmålsrettskrivningen fra 1938 hadde
til formål å føre nynorsk og bokmål nærmere sammen, men samtidig skulle
sideformer reduseres. De fleste folk syntes det nye skriftspråket var smakløst
og stygt.