KårstøKårstø-anlegget iRogaland er den største i Europa av sitt slag. Anlegget er en viktig nøkkelrolle ibåde transport av gass samt behandling av gass og kondensat/lys olje frasamtlige viktige områder på norsk sokkel.

Det errundt 800 ansatte på Kårstø og de har yrker som Prosessoperatør, Laboratorietfaget, elektriker, Transport og Logistikk og rørlegger.Kårstø harblitt en viktig kilde for Tysvær og Haugalandet. Det er mange som tenker på Kårstønår de tenker på Tysvær eller Rogaland.  Rundt 30felt er koblet til Kårstø via rørledninger og millioner kubikkmeter gass ogkondensat/lys strømme inn i anlegget hver dag. Der er blir tyngre komponenterdelt ut, mens resten, som kalles tørrgass eller salgsgass, transporteresvidere til kontinentet. Den første gassen nådde Kårstø på 25juli 1985, og første gassen ble sendt ut fra Kårstø til en plassi Tyskland kalt Emden den 15 oktober i samme år. Siden 1993 haranlegget også vært i stand til å motta og stabilisere kondensat fraSleipner-feltet. I 2000 var anlegget klar til å motta gass fra Åsgard og andrefelt i Norskehavet gjennom rørledningen Åsgard Transport.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Siden 2014 haranlegget også vært i stand til å motta og stabilisere kondensat/lys olje fraGudrun-feltet.Den sisteutviklingen på Kårstø har brakt en stor økning i sin evne til å motta ogprosessere gass. Rundt 90 millioner standard kubikkmeter gass kan strømmegjennom anlegget hver dag.Våt gassGjennom prosessanleggetblir våt gass (NGL-NGL) skilt fra rikgassen og blir deretter skilt til propan, normalbutan, isobutan, NAFTA og etan.

Propan lagres i to store rockkamre (kaverner) med en samlet kapasitet på hele 90.000 tonn, mens butan, isobutan,NAFTA og etan blir lagret i tanker. Produksjon av LPG, etan og stabilisertkondensat/lys olje resulterer i rundt 700 tanker verkstedopphold per år, noesom betyr at Kårstø-anlegget rangerer som verdens tredje største produsent avLPG.

Tørr Gass Tørrgassen eksporteres fra Kårstø, gjennom rørledningen Europipe II tilDornum i Nord-Tyskland og gjennom rørledningene Statpipeog Norpipe til Emden.ProduksjonRørledningenefrakter rikgass og ustabilisert kondensat inn til Kårstø-anlegget.Oppgaven tilprosessanlegget er å omgjøre disse råstoffene til tørrgass (også kaltsalgsgass) og seks ulike væskeprodukter. Både rikgass og tørrgass bestårhovedsakelig av metan, som er lettere enn luft.Tørrgass blir sendt videre jegrørledning til kontinentet, mens brann av væske – produktene lagres nedkjølt ogskipes ut over kai.Dette er etan, propan, isobutan og normalbutan.

i tilleggskipes det også ut nafta og kondensat i væskeform. For å kunne prosessere ogeksportere gassen som ankommer Kårstø i rørledningssystemene, trengs det enrekke hjelpesystemer. De viktigste av disse systemene er dampkjeler sombenytter vann fra Storavatn til dampproduksjon, sjøkjølevann og kompressorerfor å kunne transportere gassen til mottaksanleggene på kontinentet. I tillegger det et renseanlegg for oljeforurenset vann. Anlegget har omfattendesikkerhetssystemer som skal hindre gasslekkasjer og på gassen antennes vedeventuelle lekkasjer.

Kårstø prosessanlegg har tre kaier for varig avprodukter. Der anløper det hoppe på mellom 160 og 275 meter. I tillegg er deten modul-kai som er beregnet til mottak av moduler og konteinere. Det erutarbeidet egne havneforskrifter for alt båttrafikk til og fra Kårstø som skalsørge for på skipstrafikken foregår på en sikker måte. Taubåtene som anleggethar hatt, ble skiftet ut våren 2014 med nye og større båter. Propan-fyllestasjonenfor transport i tankbiler er et supplement til propanlasting over kai. Statoiler operatør av propanfyllestasjonen, mens Statoil Kårstø står for drift,vedlikehold og beredskap på tankanleggetHelse, miljø og sikkerhetHMS 24 ogHMS 24 m/behandlingstid leveres til prosessanlegget på en kostnadseffektiv måteå sikre at alle ansatte fungerer på anlegget og at de har en felles forståelseav sin risikoprofil og kan samarbeide om å forebygge og behandle en rekkehendelser som kan oppstå. Altså å ha fokus på hms 24 timer i døgnet.

Kurset tar1 dagHMS påKårstø er veldig strengt. Man får ikke ta noe som har batteri i seg inn påområdet. Det er fordi de kan forårsake ulykker.

Det er en del brannfarlige gasserpå Kårstø. To av dem er rikgass og tørrgass. De er ekstremt brannfarlige gasser.Visst gassen blir blandet med luft så vil det dannes eksplosjoner.

RektifikasjonstårnRektifikasjonenskjer ved seperasjonen av væskeblandingen ved stoffutveksling mellom en strømmendeblandingsdamp og en kokende væskeblanding som er i motstrøm. Rektifikasjonen skjeri et seperasjonstårn. Den består hovedsakelig av et rørformet seperasjonstårnog en fordamper som også blir kalt koker eller en slump, og med en kondensatori den øvre enden. I tårnet er det bygd inn elementer som forårsaker en intensivkontakt mellom damp og væske.  På bunn erdet en fordamper (koker), hvor det kommer tilførsel av utgangsblanding, videreopp kommer dampen, på topp er det kondensat og helt på toppen er det toppdampsom går ut og videre til en kondensator. Konklusjon fra besøketAlt i altsynes jeg at turen til Kårstø var lærerikt og kjekt. Det er en plass jeg harhatt lyst til å besøke så jeg er glad for at jeg fikk mulighet til det.

Det eren plass jeg godt kunne ha jobbet på i fremtiden.